Folkediktning var vel kanskje favorittsjangeren da jeg var liten. Hjemme har vi en serie med 12 bøker med blå rygg og gullskrift. I den ene boka er det norske folkeeventyr, i den andre er H.C. Andersens eventyr, i den tredje brødrene Grimms kjente og i den fjerde er det rim, regler og vers og de åtte andre bøkene husker jeg ikke titlene på...
Et år var det noen som var så snille og ga meg en eventyrbok hvor eventyrene ikke var riktig så lange, med fine tegninger i litt sånn tegneserie-liknende stil, og fargerike sider. Den boka har blitt bladd i, sett i og lest i mange ganger. Eventyr og folkediktning som rim, regler og vers blir lest i fortsatt – eventyr er en ordentlig klassikker og vil kanskje aldri dø ut.
Etter utallige skoleskuespill med diverse eventyr, lesing av eventyr på egenhånd og nå i tillegg på skolen nok en gang med lesing og skuespill av «Askeladden som kappåt med trollet», har nok jeg fått min dose med eventyr på en stund. Men kanskje drar jeg fram de gamle eventyrbøkene igjen. En skal aldri si aldri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar