Hva er "det norske"?

Hva gjør en nordmann til en nordmann og hvordan har utviklingen vært i framstillingen av det norske?

Det norske er noe som er typisk norsk og som kjennetegner nordmenn. Når man snakker om hva som er typisk norsk kommer det alltid svar som ”brunost, bunad, tur i skog og mark, hyttetur og felespill”. Likevel er man jo ikke mindre norsk om man ikke spiser brunost og går i bunad og så videre. Man kan kanskje føle seg litt mer norsk, men på papiret er man ikke det.

Hva som gjør en nordmann til en nordmann trenger ikke være knytta til å gjøre det som sees på som typisk norsk. Identiteten behøver ikke nødvendigvis være noe som har noe med det nasjonale å gjøre, men den kan formes av andre ting.

Norge har utvikla seg og dermed også synet på det norske. På 1800-tallet var det viktig å få fram at Norge var et fritt land og hadde fått sin egen grunnlov. Dette gjenspeiles også i litteraturen som ble skrevet på denne tida. I ”Luren” skrevet av Maurits Hansen blir den norske naturen skildra som noe storslått og vakkert. Naturen ble sett på som noe spesielt av dikterne under romantikken. I tillegg var naturen Norges svar på flotte byggverk som mange europeiske land hadde. Andre tekster skrevet rundt 1800-1870 beskriver også den norske naturen som noe positivt. Ofte blir også friheten, at Norge er et fritt land trukket inn i tekstene.

Jeg tror vi fortsatt, hvert fall innerst inne er glad i naturen og landet vårt, men det vises ikke på samme måte gjennom litteraturen. Tekstene og vi nordmenn er ikke lenger like nasjonalistiske. John Erik Rileys essay «Fem innledninger til et mislykket essay om paragraf 1 i den norske grunnloven», handler for det meste om at an er i tvil om hvor han står kulturelt. En slik tekst ville nok ikke blitt skrevet for 200 år siden. Verden har utvikla seg og det har ført til møte med andre kulturer, noe som bare er bra.

Kilder

Benthe Kolberg Jansson m.fl., 2007, Tema vg 2, Det Norske Samlaget

Hifa nettbutikk, http://www.ull.no/display.aspx?menuid=252&prodid=492 (besøkt 4. juni 2009)

Levende historie, Vil frede brunostens vugge (20.02.07), http://www.levendehistorie.no/levende/forsidearkiv/vil_frede_brunostens_vugge (besøkt 4. juni 2009)

Amtmannenes døtre

«Vår bestemmelse er å giftes, ikke å bli lykkelige.» Sitatet er hentet fra Amtmannens døtre, skrevet av Camilla Collett. Romanen handler om Sofie som blir vitne til at søstrene hennes giftes bort til noen de egentlig ikke vil ha. Dette vil ikke Sofie selv være med på og derfor bestemmer hun seg for å aldri gifte seg. Avgjørelsen er selvfølgelig kontroversiell med tanke på at dette var på 1800-tallet. Samtidig ble denne romanen skrevet i romantikken, hvor det var følelsene som dominerte. Sofie i romanen ville også derfor få fram at så lenge hun ikke hadde følelser for en kommende ektemann, ville hun heller ikke gifte seg.

I dag har synet på ekteskap og kjærlighet forandra seg. I motsetning til på 1800-tallet gifter man seg i dag på grunn av kjærlighet. Man gifter seg med noen man vil og som man ønsker å dele resten av livet med. Det var tanken på å gifte seg med en hun ikke ville og dermed ende opp som søstrene sine, som skremte Sofie fra Amtmannens døtre.

Likevel er det i noen deler av verden, også i dag, at det foregår inngåelse av ekteskap mellom personer som ikke egentlig ønsker å gifte seg. Tvangsekteskap kalles det når en av partene ikke ønsker å gifte seg med den andre parten, men blir tvunget av foreldrene til å gjøre det. Ved arrangert ekteskap har foreldrene meninger og forslag om hvem de synes barna skal gifte seg med. Dette viser at synet på ekteskap og kjærlighet noen steder i dag har likheter med hvordan det var på 1800-tallet.


Kilder

Benthe Kolberg Jansson m.fl., 2007, Tema vg 2, Det Norske Samlaget

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland ble født i 1808 i Kristiansand, men vokste opp på Eidsvoll og flyttet seinere til Christiania for å studere. Wergeland er en av Norges fremste diktere og skrev både dikt, skuespill og sakprosa. Diktningen hans var ofte framtidsretta, internasjonal og kontroversiell. Under romantikken da Wergeland levde var diktningen preget av følelser, det guddommelige, liv og død. Alt dette kommer fram i Wergelands dikt «Til Foraaret». Diktet ble skrevet rett før han døde og er spontant og inneholder sterke følelser hvor dødsangsten kommer fram og han ber om å bli reddet av naturen og foraaret – våren.

Wergeland huskes godt, og det kan være på grunn av hans forhold til 17. mai. Hvert år 17. mai blir vi minnet på at det var han som dro i gang barnetoget noe som ikke stemmer helt. Han støttet en feiring av 17. mai, som var en god mulighet til å vise litt nasjonalisme etter at Norge hadde blitt selvstendig. Av frykt for å ikke virke for nasjonalistiske ovenfor unionskongen ville ikke myndighetene ha 17.mai-feiring, noe Henrik Wergeland visste godt fordi faren hans var en av grunnlovsrepresentantene på Eidsvoll. Likevel dro Studentersamfundet i gang en feiring av 17. mai, noe vi kan være glad for i dag.

Mitt inntrykk av Wergeland er at han var en dikter som var noe annerledes i forhold til andre diktere under tida da han levde. Kanskje spesielt med tanke på at han var framtidsretta. At han var samfunnsengasjert er det ingen tvil om. Det er igangsettingen av 17.mai-feiringen et eksempel på. Dette kan være grunner til at han fortsatt huskes på og det er vel ikke uten grunn, med tanke på at han er en av Norges største diktere.

Kilder

Benthe Kolberg Jansson m. fl, 2007, Tema vg 2, Det Norske Samlaget

Universitetet i Oslo: Henrik Wergeland - dikter og teolog, http://www.uio.no/studier/program/teologi-prof/karriereintervjuer/Karriereintervju,AAL(1).xml, (besøkt 5. juni. 2009)

Wergeland 2008: 17.mai-kongen av Linn Bay Gundersen, http://www.wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=137&amid=599 (besøkt 5. juni 2009)

Å rette baker for smed

Uttrykket «å rette baker for smed» kommer fra dikteren Johan Herman Wessels dikt «Smeden og Bageren». Diktet handler om en by hvor det blant annet er to bakere og en smed. Da smeden gjør en forbrytelse og skal straffes med døden for dette, foreslår noen å heller straffe en av de to bakerne i byen. Dette for å beholde den eneste smeden de har i byen.

I dag brukes uttrykket å rette baker for smed i sammenhenger hvor man ønsker å få fram at noen har fått skylden noen andre egentlig skulle hatt. Et raskt søk på nettet viser at utrykket ofte blir brukt i avisartikler og gjerne i diskusjoner og debattinnlegg.

Noen tilfeller hvor man retter baker for smed er selvfølgelig mer alvorlige og vil få større konsekvenser. Det kan for eksempel være i straffesaker hvor feil person blir dømt. Andre tilfeller vil ikke ha så stor betydning, for eksempel situasjoner mellom søsken i heimen hvor den ene får skylda for å ha rota bort fjernkontrollen i stedet for den andre. Det vil uansett være urettferdig om en annen får skylda for noe en ikke har gjort, selv om det ikke alltid er like nøye og hvor det får like store konsekvenser.

Kilder:

Skoletorget, 2004, Smeden og bageren http://www.skoletorget.no/abb/nor/Dikt/Images/wessel_smedbager2.jpg (besøkt 5.juni 2009)

Benthe Kolberg Jansson m.fl, 2007, Tema vg 2, Det Norske Samlaget

Vold på film og dataspill

Mange av filmene som produseres i dag inneholder vold. Det samme gjelder for dataspill. Det er spesielt i noen sjangre at bruken av vold er større enn i andre sjangre. For dataspill kan dette være i spill som går under kategorien skytespill, hvor man som navnet tilsier, skal skyte fienden. Et eksempel på et dataspill i denne kategorien er «Counterstrike». Når det gjelder filmsjangre med mye vold er såkalte splatterfilmer et eksempel. I disse filmene er vold og blod sentralt.

Frid Ingulstad hadde et innlegg i Aftenposten 12. januar 2009 hvor hun sier at zoombie-filmer som inneholder vold, ikke egner seg som underholdning. Hun peker blant annet på at denne type filmer gjør at vi reagerer mindre på vold i samfunnet rundt oss, jo mer vi ser av volden på film.

Ingulstads negative inntrykk av zoombie-filmer ble ytterligere forsterket etter at hun så et nyhetsinnslag om krigen i Gaza etterfulgt av et innslag om den nye splatter-filmen «Død snø». Grunnen til det kan være at hun først hadde sette en reel situasjon hvor det var mange skadde og døde for så å se et filmklipp fra en film hvor fokuset er på nettopp vold og død og hvor det i tillegg skal fremstå som humoristisk. Når man ser to slike hendelser på denne måten fører det til at man setter ting litt i perspektiv.

I følge Ingulstad kan det virke som om ikke zoombie-filmer skal kunne vises på TV fordi det kan gjøre noe med oss. Selv om vi ser mer av vold på film og i dataspill er det fortsatt viktig at vi bryr oss om de virkelige hendelsene og de virkelige krigene rundt om i verden. Det tror jeg vi også klarer fordi de aller, aller fleste som ser på denne typen filmer og spiller denne typen dataspill klarer å skille mellom hva som er virkelighet og hva som er film og fantasi.

I noen filmer, for eksempel i sjangrene action, drama og thriller spiller volden en viktig rolle. Volden kan være med på å gjøre filmen mer troverdig. Det nytter ikke med en film som skal fremstille et gjengmiljø for eksempel, uten vold. Gjengmiljøer finnes, og når da en film skal skildre en slik virkelighet er volden med på å gjøre filmen troverdig. Ingulstads ønske om å stanse utviklingen av vold på film er derfor et ønske som vanskelig lar seg gjennomføre.

Tekster fra 1400- og 1500-tallet

Tekster skrevet på 1400- og 1500-tallet er prega av den tida de ble skrevet i, nemlig renessansen. Fokuset i tekstene er på mennesket og valg knytta til mennesket som i renessansen blir sett på som et eget individ med egne tanker og følelser.

Vi som lever i 2008 kan sikkert få noe ut av tekstene fra renessansen. Man kan få et innblikk i hva forfatterne på den tida tenkte og følte var viktig å skrive om. Inspirasjonen fikk de nok fra menneskene rundt dem og tida de levde i. Jeg mener vi kan få noe ut av tekstene som er skrevet i renessansen, fordi noen av temaene er temaer som også kan oppta oss som lever i dag. Blant annet er temaet om valg også viktig for oss i dag. Valg er et aktuelt tema for oss også i dag. Valg tas gjennom hele livet, viktige valg som kan få stor betydning for oss resten av livet, men også mindre viktige valg som får mindre betydning.

Et annet tema som går igjen både i renessansetekster og nyere tid, er temaene om at mennesket er i fokus. Dette er et aktuelt tema også i dag fordi jeg tror aldri forfattere vil bli sett dumt på om de skriver en bok om mennesker og menneskers valg.

Folkediktning

Folkediktning var vel kanskje favorittsjangeren da jeg var liten. Hjemme har vi en serie med 12 bøker med blå rygg og gullskrift. I den ene boka er det norske folkeeventyr, i den andre er H.C. Andersens eventyr, i den tredje brødrene Grimms kjente og i den fjerde er det rim, regler og vers og de åtte andre bøkene husker jeg ikke titlene på...

Et år var det noen som var så snille og ga meg en eventyrbok hvor eventyrene ikke var riktig så lange, med fine tegninger i litt sånn tegneserie-liknende stil, og fargerike sider. Den boka har blitt bladd i, sett i og lest i mange ganger. Eventyr og folkediktning som rim, regler og vers blir lest i fortsatt – eventyr er en ordentlig klassikker og vil kanskje aldri dø ut.

Etter utallige skoleskuespill med diverse eventyr, lesing av eventyr på egenhånd og nå i tillegg på skolen nok en gang med lesing og skuespill av «Askeladden som kappåt med trollet», har nok jeg fått min dose med eventyr på en stund. Men kanskje drar jeg fram de gamle eventyrbøkene igjen. En skal aldri si aldri.