Hva gjør en nordmann til en nordmann og hvordan har utviklingen vært i framstillingen av det norske?
Det norske er noe som er typisk norsk og som kjennetegner nordmenn. Når man snakker om hva som er typisk norsk kommer det alltid svar som ”brunost, bunad, tur i skog og mark, hyttetur og felespill”. Likevel er man jo ikke mindre norsk om man ikke spiser brunost og går i bunad og så videre. Man kan kanskje føle seg litt mer norsk, men på papiret er man ikke det.
Det norske er noe som er typisk norsk og som kjennetegner nordmenn. Når man snakker om hva som er typisk norsk kommer det alltid svar som ”brunost, bunad, tur i skog og mark, hyttetur og felespill”. Likevel er man jo ikke mindre norsk om man ikke spiser brunost og går i bunad og så videre. Man kan kanskje føle seg litt mer norsk, men på papiret er man ikke det.
Hva som gjør en nordmann til en nordmann trenger ikke være knytta til å gjøre det som sees på som typisk norsk. Identiteten behøver ikke nødvendigvis være noe som har noe med det nasjonale å gjøre, men den kan formes av andre ting.
Norge har utvikla seg og dermed også synet på det norske. På 1800-tallet var det viktig å få fram at Norge var et fritt land og hadde fått sin egen grunnlov. Dette gjenspeiles også i litteraturen som ble skrevet på denne tida. I ”Luren” skrevet av Maurits Hansen blir den norske naturen skildra som noe storslått og vakkert. Naturen ble sett på som noe spesielt av dikterne under romantikken. I tillegg var naturen Norges svar på flotte byggverk som mange europeiske land hadde. Andre tekster skrevet rundt 1800-1870 beskriver også den norske naturen som noe positivt. Ofte blir også friheten, at Norge er et fritt land trukket inn i tekstene.
Norge har utvikla seg og dermed også synet på det norske. På 1800-tallet var det viktig å få fram at Norge var et fritt land og hadde fått sin egen grunnlov. Dette gjenspeiles også i litteraturen som ble skrevet på denne tida. I ”Luren” skrevet av Maurits Hansen blir den norske naturen skildra som noe storslått og vakkert. Naturen ble sett på som noe spesielt av dikterne under romantikken. I tillegg var naturen Norges svar på flotte byggverk som mange europeiske land hadde. Andre tekster skrevet rundt 1800-1870 beskriver også den norske naturen som noe positivt. Ofte blir også friheten, at Norge er et fritt land trukket inn i tekstene.
Jeg tror vi fortsatt, hvert fall innerst inne er glad i naturen og landet vårt, men det vises ikke på samme måte gjennom litteraturen. Tekstene og vi nordmenn er ikke lenger like nasjonalistiske. John Erik Rileys essay «Fem innledninger til et mislykket essay om paragraf 1 i den norske grunnloven», handler for det meste om at an er i tvil om hvor han står kulturelt. En slik tekst ville nok ikke blitt skrevet for 200 år siden. Verden har utvikla seg og det har ført til møte med andre kulturer, noe som bare er bra.
Kilder
Benthe Kolberg Jansson m.fl., 2007, Tema vg 2, Det Norske Samlaget
Levende historie, Vil frede brunostens vugge (20.02.07), http://www.levendehistorie.no/levende/forsidearkiv/vil_frede_brunostens_vugge (besøkt 4. juni 2009)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar